Smart Stables søker tester av nytt produkt vi har STOR tro på!

Se hesten din på en helt ny måte. Vi i Smart Stables er alltid på utkikk etter nye smarte produkter og løsninger.

imagesP2PUNAY2

Etter ett tips fra en hestevenn begynte vi å snuse på dette produktet. Dette virket som å være en revolusjon når det kommer til monitoreringsverktøy! Seehorse scanneren gir deg muligheten til å ta ett dyp dykk inn i hestens form og helse. Den skanner vitale signaler og bevegelseFeatures-Screen1-Homescreen som du kan se og få rapporter fra på din smarttelefon eller brett. Du kan selv sette opp parametere og motta alarm om hesten overstiger eller går under de verdiene du har satt.

Ville ikke du like å ha mulighet til å måle åndedrett, puls, temperatur og bevegelse samt kunne se hestens form utvikle seg over tid? For veterinærer og avlere må det også være en fordel med ett slikt verktøy?

 

Høres dette interessant ut? Kunne du tenke deg å teste ut produktet med oss?

Klikk her, eller skriv til post@smartstables.no

Se videoen om Seehorse scanneren her, eller ved å trykke på bildet under!

SeeHorse-Product-3Colors

 

 

 

 

 

 

Hva synes du? Vi vil gjerne høre fra deg!

Vi håper på at noen av dere der ute kunne tenke seg å teste ut produktet med oss!

Hilsen SmartStables!

images

 

 

 

 

Skjulte tannproblemer er vanlig

På grunn av hestens natur som fluktdyr /byttedyr skjuler hesten ofte smerte og ubehag. Problemer med tenner og i munnhulen kan derfor være skjult for deg i det daglige selv om de er alvorlige. De kan skinne gjennom i form av vegring for utstyr eller aktiviteter, men det er sjelden lett å adressere årsaken. Ofte trengs en veterinær med spesialutdanning på hestens tenner for å komme til bunns i dette. 

Behov for tannbehandling varierer veldig fra hest til hest. Noen trenger jevnlig og hyppig kontroll på grunn av betennelser, tidligere feilbehandling el.l, mens andre kun trenger en sjekk innimellom for å sjekke at alt er i orden og kanskje ta ned noen ekstra lange tannspisser. Spesielle forhold som behandling av feilstillinger og ulvetenner kan kreve spesiell oppmerksomhet.

Det er viktig å  være oppmerksom på at spesiell adferd eller forandringer i hestens adferd kan ha sin årsak i tannproblemer.

Tegn på at hesten din kan ha tannproblemer eller andre plager i munnhulen:

  • Hesten mister for/høy når den spiser: Problemer med tenner og munnhule kan få hesten din til å endre måten den spiser på og kan gjøre at den rett og slett mister høyet når den spiser! Andre årsaker kan være løse eller knekte tenner, tannstillingsproblemer, eller fremmedelementer/ forpakninger m.m i munnen. Mange hester vil normalt miste høy/for om de spiser fort eller kikker seg rundt mens de spiser.
  • Vil plutselig verken spise høy eller kraftfor: Unghester kan ha smerter før, under og etter at de har mistet en babytann og dette kan gjøre at de har problemer med å tygge. Hos eldre hester kan løse tenner gi problemer med tygging.
  • Spiser med hode bøyd til den ene eller andre siden: Munnsmerter fra for eksempel tannspisser i den ene siden i munnen kan gjøre at hesten prøver å unngå smerter ved å spise med hode tiltet til den ene eller andre siden.
  • Økt spyttproduksjon: Hesten produserer mere spytt for å forsøke og «smøre» noe som er skarpt- tannspisser- og også gjøre det lettere å tygge og svelge foret, igjen på grunn av smerter.
  • Vekttap: Alle hester i alle aldre kan potensielt gå ned i vekt på grunn av tannproblemer. Mest vanlig er det hos eldre hester som har problemer med å tygge langstilket, grovt høy.
  • Urolig med bittet; henger mer på den ene siden: Smerter i munnen kan få hesten til å protestere eller reagere negativt på bittet under trening/ridning.
  • Myke eller harde asymmetriske hevelser: Unghester kan utvikle normale symmetriske hevelser i forbindelse med at de får jeksler. Men får hesten din asymmetriske hevelser eller hevelser som gjør vondt når de trykkes på er de å anse som unormale og kan være et tegn på problemer i munnhulen
  • Illeluktende snørr fra ett nesebor: Fire av seks av jekslene oppe i munnen hos hesten er koblet sammen med bihulene til hesten. Betennelser i en av disse tennene kan gi problemer i bihulene. Snørr eller puss fra bihulene vil komme ut av neseborene. Det er normalt gult og har en vond lukt du mest sannsynlig vil lukte når du kommer inn i stallen til hesten din.
  • Dårlig ånde: Kan komme av forpakninger mellom/i tennene til hesten din.

thumb_DSC_0009_1024

 

Hesten din kan ha vondt i munnen/ tennene også uten at den viser noen av disse tegnene på smerte. Det beste du kan gjøre for hesten er å ha . Da vil du mest sannsynlig unngå at hesten din går med langvarige smerter og tannproblemer.

 

Men følg godt med på hesten din, lær den å kjenne slik at du kan se endringer i oppførsel, hvordan den spiser, helsetilstand, vekttap osv. Da vil du tidlig oppdage om hesten din har tannproblemer eller om den på noen annen måte ikke er helt frisk.

 

 

 

 

Hold motivasjonen oppe- sett realistiske mål for deg og din hest!

Har du noensinne satt deg et mål som du innerst inne visste var dømt til å mislykkes før du i det hele tatt startet? Eller kanskje du ALDRI har satt noen mål for deg selv og hesten?

For å komme videre å ikke stå på stedet hvil kan det være lurt  å ha noe å strekke seg etter, jobbe mot. Med et klart mål vil dere sammen utvikle dere mer dag for dag og det vil gi motivasjon videre. Lær deg å sette realistiske mål for deg og hesten. Sett deg ett eller flere mål som ikke tar, men heller gir deg energi og motivasjon til å oppnå dem! 

 

 

«If you don’t know where you are going, you will probably end up somewhere else.» – Lawrence J. Peter

 

Du har nå satt deg et mål og i det øyeblikket målet er satt er motivasjonen helt i været. Du bobler nærmest over av energi og pågangsmot. Det er den gode følelsen av at du har tatt styringen, kontrollen over situasjonen. Du vet hva du og hesten din vil oppnå og hva dere må gjøre for å komme dit. Veien fra A – B er streket ut og dere er på vei. Målet er i sikte!

Men så- over de neste dagene, ukene, månedene faller du  tilbake i gamle vaner og mønster. Målet utviskes sakte med sikkert, gjemmes av tykk skodde og skrittene mot målet blir færre og utydelige og du er tilbake til det samme gamle igjen. Det er du egentlig komfortabel med, bortsett fra litt dårlig samvittighet og nederlagfølelse over at ikke planen fungerte!

Du kjenner deg sikkert,  som mange andre igjen i dette- inkludert meg selv. Hvor fort er det ikke å «gi opp» om målet kjennes uoppnåelig og veien dit ikke var så enkel og lett som du hadde sett for deg? Så – hva kan du gjøre for å unngå at dette skjer når du NÅ setter deg et mål?

Det kan være lurt å se tilbake på et mål eller en plan du har satt deg tidligere som du ikke klarte å fullføre. Hva gikk galt?  Var gamle vaner vonde å vende? Var det gode unnskyldninger som stoppet deg? Manglet du motivasjon? Kom du ikke helt i gang? Var det kanskje ikke dette du ville allikevel.

«Å nå ett godt mål skal gi den ekstreme godfølelsen, og alle de små skrittene på veien skal inneholde litt av den samme følelsen. Det er blandt annet derfor du må elske det du driver med for å bli best. » -Erik Bertrand Larssen

IMG_0778

 

HVORDAN FORMULERE ETT GODT MÅL

1.MÅLET ER POSITIVT FORMULERT

Prøv å ikke bruk ordene «IKKE» og «SLUTTE» og andre negative ord i målet. I stede for » Jeg skal IKKE være redd på tur» så tenk heller » Jeg vil NYTE å ri på tur».  Eller i stede for «Jeg vil SLUTTE å være negativ» Så tenk » Jeg skal være POSITIV». Ord har stor makt og innflytelse.

2.MÅLET ER INNENFOR EGEN KONTROLL

Dette er kanskje en selvfølge når du skal sette deg et mål, og slik bør det også være, men det er uansett et punkt du bør være bevisst på hvor stor grad av målet er innen for egen kontroll. Å ha et mål du ikke selv kan gjøre noe med for å nå vil være dømt til å mislykkes, eller lykkes, det er uansett ikke opp til deg.

3.MÅLET ER S:M:A:R:T FORMULERT:

  • Spesifikt

Målet du setter for deg og din hest må være tydelig og klart formulert. Et spesifikt mål gjør det lettere å handle å ta grep for å nå dit. Hva høres best ut- «Vi skal bli bedre i sprang» eller » i løpet av sesongen skal vi gå fra å hoppe 1 meter til å hoppe 1,20 klasser»? eller » hesten min skal løpe fortere» eller » vi skal bli blant topp 3 neste sesong» ?

  • Målbart

Det er viktig at målet er målbart for å følge opp målet, legge planer, sette opp delmål og faktisk VITE om dere er i MÅL. Men ikke alle mål i hesteverdenen er like lette å måle. I slike tilfeller kan du sette opp en egen «fornøydhetsskala». Gi deg selv og hesten poeng for innsats og hvor langt dere er kommet underveis.

  • Attraktivt

Målet i seg selv MÅ jo faktisk være noe du virkelig ønsker – noe du VIL oppnå. Uten vilje kommer dere ingen vei. Veien til målet er HARD JOBBING, TIDKREVENDE og det kan være du må prioritere annerledes, sette andre ting på vent osv. for å nå målet. Da må målet være VERDT alle oppofrelser underveis.

  • Realistisk

Målet må være noe som er mulig å oppnå og ikke en helt urealistisk drøm.  Jeg sier ikke at du skal slutte å drømme, men når du nå skal sette deg et mål som motiverer og gir glede i hverdagen så må det være ett mål som du kan klare å nå. Setter du deg et mål om at du og hesten din skal vinne NM i løpet av en uke eller kjøre inn xx antall millioner i løp osv, så tror du IKKE på målet selv engang. Og skal du oppnå et mål så må du TRO på at det er mulig. Men pass på så du ikke er for realistisk heller. Det er ingen vits å sette seg ett mål på noe du nesten allerede har klart- det er ikke ett ordentlig mål.

Sikt heller høyt og kom nesten i mål, enn å sikte for lavt for å komme i mål.

  • Tidfestet

Det er utrolig viktig at du setter en tidsfrist for målet ditt. Ellers blir det alt for lett å utsette og forskyve det. En av disse «en vakker dag» eller «når jeg vinner i lotto» eller «når jeg får tid» målene/ drømmene det aldri blir noe av.  Sett deg en konkret dato for når du skal nå målet ditt, som står krystallklart i hodet ditt og i tankene dine. Hva høres best ut: «i løpet av et halvt år skal jeg ha oppnådd 60% i poeng på dressurstevne» eller» innen 1.februar 2016 skal jeg ha oppnådd 60 % på dressurstevne». Det er lettere å forskyve, utsette, ikke ta alvorlig osv, et mål som ikke er konkret, tidfestet.

4.MÅLET ER ORGANISK

Med organisk menes det at målet ikke kommer i konflikt med andre ting i livet ditt. At målet er passer med resten av livet ditt- innad og utad.  Det betyr også at målet ikke kommer i konflikt med samvittigheten din, moralen din og andre ting som er viktig og påvirker deg i livet ditt. Det kan for eksempel være at ditt mål om å «komme blant topp tre innen 1. februar 2016» blir vanskelig for deg å nå fordi det krever for mye av din tid, du får dårlig samvittighet, det går ut over skolen, familien osv. Da er det viktig å ta ett skritt tilbake å se om det opprinnelige MÅLET er MÅLET, eller om det er andre ting i livet som er viktigere og MÅLET har endret seg?

Nå burde du være klar for å sette deg et mål for å komme videre, for å jobbe i riktig retning. Bli flinkere, raskere, bedre, tøffere, sterkere!! IKKE UTSETT DET GJØR DET I DAG! 

Your-Plan-In-Life-Vs.-The-Universes-Plan-For-You-In-Dog-House-Diaries-Comic (1)
Kjenner du deg igjen ???

 

MOTIVASJONSTIPS I HVERDAGEN

Det kommer perioder der motivasjonen er dårlig, uansett. Da er det viktig å være føre var og være forberedt på at slike perioder vil komme. Lære å kjenne på seg selv når ting begynner å bli tungt og allerede ha en plan for «WHAT TO DO » når dette skjer. For det skjer- det skjer for alle. Det er ikke mulig at veien mot målet går knirkefritt uten motgang og utfordringer.

  • LAG AVTALER-  der er motiverende og sosialt og trene og ri på tur sammen med andre og har man en avtale med noen er det vanskeligere å «droppe treninga».
  • DET SKAL VÆRE GØY- husk å variere treningen. Det er kjedelig for både deg og hesten å gjøre det samme hver eneste dag. Er det ikke gøy, så vil det være vanskelig å lite motiverende i lengden. Husk at alle lærer mest og best gjennom positive tilbakemeldinger- både deg og hesten din.
  • MESTRING- Det å føle man er god og får til noe gir en god følelse og motiverer videre. Det gjør det faktisk lettere å komme videre om man føler mestring underveis, ett hvert lite skritt  i riktig retning er positiv. Husk det og husk å fortell hesten din det.
  • TRENINGSDAGBOK- kan være veldig motiverende og ikke minst så kan en «løse problemer» om en skriver ned det man gjør hver dag med hesten i en treningsdagbok. I perioder der det ikke går fremover kan du se i dagboken og kanskje svaret er der? Hva gjorde du annerledes denne uka og ikke for tre uker siden da alt gikk strålende?
  • TRENINGSPLAN- ha en plan for hver uke over hva dere skal trene på og gjøre. Skriv ned delmål underveis, gjerne for hver uke eller hver 14. dag. Det som passer best for deg, din hest og deres mål.
  • PRØV FORSKJELLIGE TRENERE- det er ikke sikkert «treneren alle trener for» er riktig for deg og din hest. Prøv ut forskellige og finn ut hva som er riktig for dere. Det er viktig å ha en trener som skjønner deg og din hest og vet hvordan best få dere videre og som gir deg riktig type trening som motiverer.
  • DET FINS IKKE DÅRLIG VÆR- bare dårlige klær! Mange har jo ridehall tilgjengelig, men ikke alle er like heldige, inkludert meg selv. Mitt tips er å ikke tenke på hva slags vær det blir, ta hver dag som den kommer. Været er ingen unnskylding. Kjøp deg et godt regntøy og varmedress og invester i en god hodelykt. Så er hverken regn, vind, kulde eller mørke noen unnskyldning for IKKE å trene eller komme seg ut på tur.

Kommer du allikavel inn i en lengre periode med dårlig motivasjon og du ser at det begynner å gå feil vei, dere er på vei vekk fra målet eller på stedet hvil. SØK HJELP!  Snakk med noen, få en venn eller ny trener til å hjelpe dere. Få nye øyne på situasjonen, gjerne få noen til å se på når du trener, det kan være de ser noe du ikke er klar over og vil kunne hjelpe dere over kneika. STÅ PÅ!

Husk at det er kun i motbakke det går oppover!

HVA MOTIVERER DEG ? 

 

12233279_10153600031245240_1872168692_n-3
Dette gir meg motivasjon- tur og trening med gode venner:)

 

 

 

Kilder: Målbevisst, Erik Bertrand Larssen

Hestens vannbehov- sikre at din hest får i seg nok vann i vinter!

Har du noen ganger tenkt på; Hvor mye vann trenger hesten min? Drikker den nok? Er det noe jeg kan gjøre for å sikre at hesten min alltid får i seg nok vann? Hva kan for høyt/lavt vanninntak føre til?

1

Det som er sikkert er at hesten trenger mye vann i løpet av dagen – ca 20 liter trenger en hest på 400 kg , og som hesteeier er du ansvarlig for at hesten din alltid har tilgang til rent, friskt vann og at den får i seg nok.

Det er mange forhold som avgjør hvor mye vann hesten din trenger i løpet av en dag. Som for eksempel; hvor mye væske hesten taper fra kroppen i form av avføring, urin, svette og gasser i løpet av dagen. Hva slags vær det er ute; temperatur og luftfuktighet. Hvordan hesten brukes, hva slags for den spiser og saltinntak m.m.

Siden det er så mye som påvirker vannbehovet hos hester er det viktig at du som hesteeier kjenner hesten din godt slik at du vet om den drikker nok. Sjekke vannbøtta om morgenen og vannkarene ute. Vil du følge ekstra godt med på hvor mye hesten din drikker kan du for eksempel ha en vannmåler montert i drikkekaret. Da har du hele tiden full kontroll på hestens vanninntak.

Vannmåler til drikkekar
4292380870_285eee1d2c_o
Foto: Eric LaMotagne

 

 

 

 

 

 

 

Unormalt høyt vanninntak skyldes vanligvis høy urinproduksjon. Det kan være mange grunner til dette, for eksempel nyreproblemer og diabetes, men kan også skyldes høy luftfuktighet og høy temperatur.

Unormalt lavt vanninntak skyldes som oftes at hesten av en eller annen grunn vegrer seg fra å drikke vannet den tilbys, det kan være flere grunner til dette. For eksempel kan en hest som er vant til å drikke fra bøtte,ikke ville drikke fra automatisk drikkekar, og på beite kan nye hester ha problemer med å finne frem til en naturlig drikkekilde. Noen hester er svært kresne på vann, og vil for eksempel ikke drikke vann med uvant smak eller temperatur.

Noen ganger må man finne på «noe lurt» for å få hestene til å få i seg tilstrekkelig vann. Det kan være situasjoner ; stevner, løp eller etter en lang ridetur, der hesten har økt vannbehov, men er for stresset til å drikke. I slike situasjoner kan du prøve deg frem med å tilsette noe som smaker godt i vannet. For eksempel; eplejuice, gulrotjuice eller litt lucerne, betfor eller melasse. Prøv deg frem med din hest.

Om vinteren er det flere forhold som kan gjøre at hesten din får i seg for lite vann: det kan være vannkar som fryser og at vannet som tilbys er for kaldt. Det er vist at temperaturen på vannet spiller en stor rolle for hestens vanninntak. Er det kaldt ute, drikker ofte hesten bedre om den tilbys lunkent vann. Hvor kresen hesten er på vannets temperatur vil variere- noen hester drikker det de trenger uansett, mens andre unngår helt kaldt vann i kaldt vær.

Produkter for å sikre frostfritt og temperert vann til din hest  i vinter finner du her:

Vannkar mv

 

Kolikk er en av de vanligste og alvorligste konsekvensene av for lavt vanninntak. Samtidig som at hesten drikker mindre når det er kaldt, beveger de seg mindre og de får kanskje mere for for å holde varmen. Alt dette kombinert gir en høyere risiko for kolikk.

Har hesten for lite vann i kroppen, suges vannet fra tarmen og ut i blodet. Det gjør at tarminnholdet blir tørrere enn det bør være, og kan føre til forstoppelse – kolikk. Dette er ikke uvanlig om vinteren, hvor noen hester drikker for lite fordi vannet er for kaldt eller frossent. Frostfrie drikkekar kan sikre at din hest får i seg nok vann i vinter og unngår fare for kolikk.

Får hesten din i seg for lite vann kan det gjøre det vanskelig for den å regulere kroppstemperaturen gjennom å svette. Prestasjonen vil da gå ned . For at svetteproduksjonen skal være normal, må hesten drikke nok vann, men også elektrolytter- som erstatning for det som tapes i svetten. Underskudd på elektrolytter kan gjøre at hesten svetter for lite. Hestesvette inneholder foruten natrium og klor også kalium og kalsium. Hester i moderat trening bør derfor gis en balansert elektrolyttblanding i foret i stedet for saltslikkestein eller havsalt.

Som ytterste konsekvens av for lavt vanninntak kan det føre til skade på indre organer. Det er sjelden slike tilfeller på friske hester under normale forhold- heldigvis!

Vann er viktig for hesten og det å sikre at hesten gjennom hele dagen, hele året har tilgang til rent, frisk vann den har lyst og mulighet til å drikke er kanskje en selvfølge- men en VIKTIG selvfølge.

BALJE MED VARME

FROSTFRITT DRIKKEKAR-flottørkar med varmeelement

FROSTFRITT FLOTTØRKAR ned til -20 grader

FROSTFRI VANNSLANGE

 

 

Kilder: Norsk Hestesenter

 

 

Er det en «god natts søvn» hesten trenger ? 

Det er mange som tror at hesten som oss trenger 8 timer søvn om natta, i boksen sin. Det er ikke tilfelle. Hestene sover ikke mer enn ca. 3 timer i døgnet når de har ro rundt seg. Professor i hestemedisin Joseph J. Bertonesier det slik: «Hestenes søvnmønster er ikke knyttet til en fast rytme dag eller natt. De fleste hester tilpasser seg lett og raskt til forandringer i omgivelsene med hensyn til søvn» (fritt oversatt).

Når hestene får velge selv ute i det fri bruker de gjerne den kjølige natta til beiting, og hvem har ikke lagt merke til morgen-/ formiddagsluren til hester på beite? Hester hviler imidlertid mye og de trenger god hvile i trygge omgivelser.Trygge omgivelser betyr i hovedsak at de har gode hestevenner rundt seg som de kan være sosiale med.  Det er rett og slett ikke sikkert at en rolig stall med dempet belysning hvor hestene står pent på rekke og rad i hver sin boks er det beste utgangspunktet for god hvile. Noen hester vegrer seg faktisk for å legge seg ned inne i stallen, kanskje fordi de savner en kamerat som står og speider etter rovdyr, eller kanskje fordi de føler det er for trangt til at de kan komme seg opp raskt nok? Naturlig for hesten er det i alle fall ikke.

Dette betyr ikke at hestene  ikke tilpasser seg et liv i et stallmiljø. Noen tilpasser seg lett, mens andre har vanskeligere for det. De som har vanskelig for det trenger ekstra omtanke. Får de ikke
det så gir det seg noen ganger utslag i stall-uvaner som krybbebiting og veiving – tegn på kjedsomhet og understimulering.  Uansett – for de fleste er oppstalling en nødvendighet, spesielt for hester som skal yte maks. Det er både praktisk og det er mye enklere å kontrollere fòrinntak etc. Vi må da gjøre det vi kan for å gi de omgivelser som gir de ro i sjel og sinn slik at de får hvile og samle krefter. Det er spesielt viktig å begrense tiden innendørs. Så må hovedfokus være på å gi hesten mest mulig plass og mulighet for sosial kontakt med hestevenner både i stallen og den IMG_1753tiden den er ute. Noe vi kanskje ikke tenker over er at tyggetiden har så stor betydning for hestens mentale helse. I det fri bruker hesten det meste av døgnet til å tygge gress og andre planter.  Noen hester tyr til å tygge jord og sand om de ikke får tygget nok. Tyggetiden kan drøyes med finmaskede høynett eller f.eks en høydrøyer – kasse med gitter på toppen (under utvikling av SmartStables).

 

Vi er så gode til å menneskeliggjøre hestene. Hesten sover ca. 3 timer i døgnet når de har ro rundt seg. Da er 13-14 timer i boksen eller mer, veldig lenge. Det er altså ikke
en «god natts søvn» hesten trenger, det er vi tobeinte som trenger det.., noe mange føler på kroppen. Når vi slukker lyset i stallen kl.19 og ser til hestene igjen kl.08 og videre lar de stå inne mange timer på dagtid, er det en stor sjanse for at dette på sikt gir skadevirkninger på noen hester. I enkelte staller er de til og med strenge på at hestene skal ha ro fra f.eks kl.19. Ut fra hestens behov ville det være mye mer hestevennlig å gi de aktivitet og stimuli sent på kvelden for å forkorte natten, og finnes der muligheter, så bør det absolutt legges til rette for mer sosial kontakt i stallen.

the-horse-484614 (2)

Høydrøyeren får høyet til å vare lenge!

Du som driver og utvikler produkter – kan ikke du lage en solid kasse eller noe som gjør at hesten må bruke tid på å få i seg høyet? – du skjønner min hest er så glad i mat, så den sluker i seg høyet mye fortere enn den andre hesten og blir trill rund rundt magen.

Sånn startet det hele en dag i fjord høst. Og ja, jeg hadde sett sånne kasser før, men ikke her i Norge, så jeg tenkte hvis SmartStables utvikler sin egen bra design med toppers funksjon. Da er det helt sikkert noe som flere er interessert i.

Nå er funksjonen på plass, men jobber videre med designen. He,he – har litt å gå på her. Hva blir det til slutt? Plast kanskje? Kanskje vi skal lage flere utgaver til ulik pris, en som tåler å stå ute og en som bør være under tak?

Hvis du vil hjelpe meg å utvikle den enda mer, så er det helt topp. Setter veldig pris på kommentarer! Hva synes du? Kontakt meg her eller skriv en kommentar i kommentarfeltet på Facebook.

 

IMG_1751IMG_1753

Har du tenkt over at hesten trenger vann på riktig måte?

Nok vann, og på riktig måte, er helt essensielt. Vi kan tro at alt er ok, når sannheten er at hesten ikke er på sitt beste.

Fakta:

  1. En unghestes kropp består av 80% vann og andelen er ca. 60% for en voksen hest.
  2. Hesten drikker normalt 30-45 liter hvert døgn avhengig av alder, arbeid, fortype og temperatur.
  3. Forskning viser at hesten foretrekker vann med temperatur mellom 7 og 18,5 grader C og har en tendens til å drikke mindre når vannet er kaldt.

horse-51733 (2)

En sak hvor 10 hester døde på beite har blitt etterforskt i USA. Forhold kan tyde på at de døde av vannmangel. Det er ikke ofte det går så langt, men hester får stadig kolikk pga at de drikker for lite vann. og for de som bare får i seg litt for lite kan det gå ut over prestasjonsevnen.

Hesten trenger fri tilgang på vann hele døgnet. Tilgang på vann er spesielt viktig når hesten anstrenger seg, gjerne i varmt vær og skal prestere best mulig. Det er bare å tenke på oss selv, vi vet hva som skjer når vi ikke drikker nok. Vi blir slappe og får hodepine. Det er bare det at hesten sier ikke i fra.

Det mange ikke tenker over er at de ikke bare må tilby hesten vann, men også må legge forholdene til rette for at hesten skal drikke mest mulig. For å finne ut hvordan hesten vil ha det, må vi gå tilbake til hestens røtter og tenke på hva som er naturlig. Hester drikker naturlig fra åpent vannspeil i vann og bekker. Tilgang på mye, synlig vann og tilgang på vann med riktig temperatur er naturlig for hesten og vil innby til å drikke mest mulig. Husk også at forskning viser at hester ikke kan få nok vann ved å spise snø alene om vinteren.

Mange har allerede installerte frostfrie vannkar med et godt vannspeil ute. Men dette er ikke bare viktig når hesten er ute, den tilbringer ofte mange timer inne i boksen sin. Mange tyr til en arbeidskrevende løsning med bøtter som må fylles for å tilby et større vannspeil og samtidig kunne følge med på hestens vannintak inne. Den smarte måten å gjøre dette på kan være et relativt stort vannkar med flottør og propp i bunnen i boksen og digital vannmåler for å kontrollere vannintaket.

Det kan være veldig lurt å legg til rette for hesten slik at den får lyst å drikke mest mulig og følge med på hestens vannintak slik at vi kan være sikker på at hesten får nok vann til dekke vannbehovet i alle hestkroppens celler og hesten kan være på sitt optimale.

Produkttips:
SmartStables selger fine vannkar og vannbaljer som rommer godt med vann, med flottør og propp for både ute og innebruk. Vi selger også vannmålere for kontroll av vanninntaket.

Sjekk:Hestevennlige produkter (2)

 

 

 

 

Skremmende saker – oppmuntre hesten til å gå forbi!

Se for deg at du er ute på tur, og plutselig bråstopper hesten foran et fryktelig skummelt tre. Hva gjør du?

Du har i grunnen tre valg:

  1. Oppmuntre hesten til å gå forbi ved hjelp av alle hjeperne du har til rådighet og stemmen, for å vise at dette ikke er skummelt.
  2. Være tålmodig og la hesten finne ut i sitt eget tempo at dette ikke er skummelt.
  3. Snu eller skifte retning sånn at hesten får rømme bort fra det skumle.

Danske forskere har funnet ut at strategi nr. 1 kan være det beste både for deg og hesten. Selv om det er den mest stressende måten å gjøre det på for hesten.

Utgangspunktet for Janne Winther Christensen og hennes forskerkolleger, er at hestene er vanedyr og at en kan unngå farlige situasjoner om hesten vennes til objekter som er vanlig i omgivelsene. Hvis et dyr får lov til å rømme fra noe den er redd for vil adferden bli forsterket og det er stor sannsynlighet for at dyret vil gjenta adferden neste gang den kommer i samme situasjon. Det er imidlertid påvist hos andre dyrearter at å nekte et dyr å følge sitt instinkt og rømme bort fra det skremmende, medfører økt stress. Forskerne ønsket derfor å finne ut hva som er den beste løsningen for hesten.

De danske forskerne studerte 22 varmblodshester (to-tre år). Hestene skulle tilvennes paraplyer som var slått opp og stod på bakken i et innegjerdet område. De delte de inn i to like store grupper. Den ene gruppen fikk utforske paraplyene selv i sitt eget tempo, mens den andre gruppen ble leid rundt og oppmuntret til å gå mot paraplyene ved hjelp av negativ forsterkning (grime og leietau). Gruppen som ble leid rundt viste flere tegn til stress både med hensyn til oppførsel og hjerterytme.

Men neste dag slapp de en og en hest inn i innhegningen, og det var satt opp fòrbøtter ved paraplyene. Da viste det seg at den gruppen som ble leid rundt på dag en brukte mye mindre tid på å utforske omgivelsene og kom mye raskere bort til fòrbøttene enn hestene i den andre gruppen.

Studiet viser at selv om negativ forsterkning fører til stress i første omgang, så bidrar det også til en raskere tilvenning til omgivelsene. Men en må kjenne sin hest og begrense seg deretter slik at man ikke kommer opp i farlige situasjoner.